Det dyrebareste vi eier og har!

Publisert: 11/06/2019
news

«Hva vi ansatte føler etter et sånt innlegg, kan man nesten tenke seg selv; det blir jo sånn at vi tar til tårene av sånne tilbakemeldinger», sier styrer Mikael Veland og alle de ansatte i Læringsverkstedet Fjeldebakkane barnehage.

«Vi er en ydmyk gjeng som tror og håper at vi gjør en grei jobb, men det å få det bekreftet gjennom dette leserinnlegget, setter vi vanvittig stor pris på.»

«Foreldregruppen er stort sett fornøyd med barnehagen vår, men det hører med til sjeldenhetene at det kommer i avisen, og derfor var det desto mer overraskende. Godt at de opplever oss som stabile og tilstedeværende, vi har nemlig gjennom mange år hatt et veldig lavt sykefravær. Derfor ser de at vi gjerne strekker oss litt ekstra», forteller Veland.

Se morens innlegg her:

«En hyllest til Fjeldebakkane barnehage!»

Helt på toppen av Jørpeland ligger en flott barnehage. Her er et godt uteområde, men ikke minst et godt innemiljø med en stabil gjeng. Det er snart åtte år siden jeg tørket tårer da jeg gikk ut porten i barnehagen. Jenta mi hadde hatt en fin innkjøring, og nå var det på tide for hun mor å separere seg litt fra nurket sitt. Lite visste jeg hvilket emosjonelt vrak man kan bli som foreldre. Man går i sin egen boble i permisjonstiden, plutselig skal nye rutiner og nye bekjentskaper inn. Det er en tøff prosess for liten og stor og man trenger trygge rammer for at dette skal gå i havn.

Et par år har gått siden det eldste barnet mitt begynte på skolen, nå går snart den minste jenta vår inn i siste måneden som barnehagejente. Hun, som bare noen dager gammel var med å levere storesøster i barnehagen dag etter dag og ble kjent med de ansatte. Spenningen er å ta og føle på, det er dette som er hverdagen, det er dette som er livet. For at vi som foreldre skal klare å bygge vår karriere, så trenger vi alle de som velger å bygge sin karriere som ansatt i barnehagen. Årene går med alt som hører til. Nå har det vært overnatting i barnehagen, noe som barna gledet seg aller mest til. Så er det snart slutt. Ungene kjenner på gleden ved å starte på skolen, men det kommer til å gjøre vondt også. Det er en sorg der for alle involverte.

De ansatte i barnehagen har oppdratt jentene våre sammen med oss. De har stått stødig i hver bleieslutt og hvileslutt. De har med iver hatt store øyne for hver historie og hver Elsa-fremvisning. De har holdt hender og forstått, hjulpet og plastret. De har møtt barna våre med en glede og en trygghet når vi har gått på jobb. Det har vært en stabil gjeng i Fjeldebakkane barnehage. Jentene mine har hatt de samme voksne å forholde seg til i alle disse årene, og det setter vi som foreldre sånn pris på. Dere har hele tiden et ønske om å ta til dere kunnskap. Dere er en barnehage som ikke tar dere selv så høytidelig. Hvor folk er folk. Hvor Mikal Veland, styreren, er på avdelingene med barna eller til stede i uteområdet når vi foreldre skal hente. Hvor vi kan snakke åpent om bekymringer og frustrasjoner og hvor veiledning og ris og ros går begge veier. Dere er jo som en familie.

Det var tøffe tak når barnehagen stod i fare for å legge ned i 2013. Det er ikke til å stikke under en stol at private barnehager har hjulpet kommunene med å få full barnehagedekning, dog ikke fått så mye hjelp med kommunale tilskudd. Dette, sammen med for høy husleie, gjorde at dere måtte legge ned. Dere var hele tiden åpne overfor oss foreldre om hvordan ting var og hvordan ting kunne bli. Heldigvis kunne Læringsverkstedet barnehage ta dere med på laget og dere kunne fortsette med den gode driften.

Når man setter pris på folk, så ønsker man ofte å gi en oppmerksomhet. Jeg har gitt alt fra kaffekopper til snop opp gjennom årene. Denne gangen føler jeg ikke noe er godt nok. Takker man de ansatte i barnehagen nok? Gir vi dem en klapp på skulderen, en «high five», et smil eller noen gode kommentarer på at de gjør jobben sin godt? Jeg kunne vært bedre. Det er dere som lærer barna våre å dele og å vente på tur. Det er dere som lærer dem kjekke og spennende sanger. Vi foreldre haster ofte under levering og henting, og hever øyenbryna ekstra når vi må ha barna hjemme under en planleggingsdag eller en ekstra dag på grunn av sykdom. Eller kanskje vi ønsker bedring i barnehagen? For lite tilbakemeldinger om hvordan dagen har gått, ser de barnet mitt nok? Hvordan er egentlig blyantgrepet og er det i grunnen bra nok samspill med de andre barna? Om vi velger å åpne opp og dele våre bekymringer og utfordringer, så ser man at vi som er i barnehagen er opptatt av det samme. De ansatte passer ikke bare ditt barn som går gjennom ulike aldersstadier, de har 20 barn til med samme behov. Jeg ønsker å komme med en oppfordring til alle. Snakk godt om barnehagen din. Er du misfornøyd, så ta det opp med dem det gjelder.

Tusen takk kjære barnehagen vår som vi er så glad i. Tusen takk for god hjelp med det dyrebareste vi eier og har, vi kan ikke få takket dere nok for den jobben dere har gjort. Takk for at dere har passet så godt på jentene våre. Vi er dere evig takknemlige.

Tekst:
Siv-Wenche Johansen
Moren til et barn i Læringsverkstedet Fjeldebakkane barnehage