Spennene prosjektsamarbeid

Publisert: 03/04/2019
blog_post

De siste 2 årene har Læringsverkstedet Dal deltatt i et prosjekt, «Reponible Lifestyle, sammen med Creakids i Latvia og Reykjakot barnehage på Island. Prosjektet har vært finansiert via Nordplus, Nordisk ministerråds program for å styrke det nordiske utdanningsfellesskapet.

Tekst:
Læringsverkstedet Dal barnehage
Elisabeth Bjørke, pedagogisk leder
Lill M. Østberg Søreide, styrer

Prosjektets mål har vært å dele ideer og hente inspirasjon fra hverandre i forhold til hvordan vi i barnehagene kan, gjennom arbeidet vi gjør med barn og foreldre, bidra til et mer ansvarlig samfunn.

Med et ansvarlig samfunn tenker vi bærekraft i forhold til klima/miljø, økonomi og sosiale forhold.

I vår barnehage har vi valgt å legge hovedfokus på det sosiale, på barn og foreldre som en ressurs.

Barn=bærekraft. (UNICEF)

Et av hovedprinsippene i bærekraftmålene til FN er at «ingen skal utelates» Dette betyr at vi har et særlig ansvar for barna, som er de mest sårbare blant oss. Å ta vare på barna og gi de det de trenger er fundamentet for et bærekraftig og ansvarlig samfunn.

I slutten av mars reiste vi med hele personalet til Riga, hvor vi deltok på en konferanse som markerte slutten på prosjektperioden. På konferansen hadde vi et innlegg hvor vi snakket om hvorfor det er viktig å investere tid og ressurser i barna og foreldrene i barnehagen, og en workshop over samme tema i etterkant.

Her deler vi noen av punktene fra innlegget vårt med dere.

Bruke tid på oppstarten til barna.

Det første møtet barna og deres familier har med barnehagen er viktig for hvordan de føler seg møtt, verdsatt og inkludert i et likeverdig fellesskap.

Det er de ansatte i barnehagen som har ansvaret for å skape en god relasjon til nye barn og deres foreldre. - det er vi som er på jobb.

En god relasjon skapes gjennom:

• Gjensidighet; respekt for andre uansett person og bakgrunn.
• Åpenhet; ærlig kommunikasjon på godt og vondt. Legger grunnlaget for å kunne ta opp vanskelige tema.
• Anerkjennelse; sette seg inn i og være åpen for andre sitt perspektiv. Man lar den andre være «ekspert på egen opplevelse.» (Berit Bae)
• Lytte; Være interessert i den andre, gjøre en innsats for å forstå hva den andre sier.

For å bli godt kjent med barna og skape tette, gode relasjoner mellom barn og ansatte i barnehagen, har vi i august og september fokus på lek. Vi deler barna inn i små grupper, og bruker tid på å observere hvordan barna deltar i leken. Vi ser hvilke barn som trenger hjelp til å komme inn i lek og forstå lekekoder, og vi får et innblikk i hva som fanger interessen.

Forskning viser at barn som ikke klarer å uttrykke seg, som sier ting som ikke passer inn i sammenhengen eller som svarer sent, kan få vansker med å bli inkludert i leken. Denne tendensen kan man se fra barna er små.

Lek og sosialt samspill har stor innvirkning på barns utvikling. Gjennom lek utvikler de språklige og sosiale ferdigheter, de lærer å samarbeide og sette seg inn i ulike situasjoner. Barn som ikke deltar i lek mister denne erfaringen. De kan bli isolert, lei seg, leke alene eller med yngre barn. Det går utover læring, utvikling og sosiale relasjoner.

Derfor er det viktig å jobbe med barnas lek i begynnelsen av et år.

Vi veksler mellom fri lek, hvor barna tar initiativ, og lek tilrettelagt av voksne.

Det sies at samhandlingsmønstre i ei gruppe settes i løpet av de første 2 ukene gruppa er sammen. Derfor er det viktig å ta tak i uheldige mønstre og jobbe med relasjoner fra første dag barna begynner i barnehagen.

Tilhørighet

Den danske filosofen Løgstrup har sagt at du aldri har med et annet menneske å gjøre uten at du holder en del av dets liv i dine hender. Noen ganger handler det om å gjøre dagen til et menneske litt bedre, andre ganger handler det om at et menneske skal lykkes i livet sitt eller ikke.

Det ligger mye makt hos oss som jobber med barn. For å sitere en annen kjent mann, Bill Gates;

De første 5 årene har så mye å bety for hvordan de neste 80 vil bli.

Alle barn har ulik måte å lære på og ulikt tempo for læring. Ethvert barn er unikt. Ikke bare med evnen til å lære, men også til å lykkes. Vi må ha klokketro på at alle barn har evne og vilje til å lære, utvikle seg og ta ansvar.

At det bor en ridder i et hvert barn. (Lovleen Brenna)

Barna må ha rett til å synliggjøre sin særegenhet - sin personlige identitet og kulturelle identitet. Det er vår jobb å gi barna en opplevelse av seg selv som en betydningsfull person i det daglige, dvs. de skal vite at de har noe å bidra med i det fellesskapet de er en del av.

Som voksen i barnehagen må du lytte til barna med interesse. Barn som er sammen med voksne som lytter til hva de sier, får tro på at deres stemme betyr noe og oppmuntres til å si fra når noe ikke er bra.

Våre ord og væremåte blir deres indre stemme, deres opplevelse av seg selv som en betydningsfull person eller ikke.

Barn som kan sees på som «annerledes» må få ekstra støtte og hjelp til å bli en del av fellesskapet.

I enhver gruppe med barn, er det alltid noen som utfordrer oss gjennom måten de oppfører seg på. Disse barna setter seg selv utenfor fellesskapet ved sin atferd, og har ekstra stort behov for å bli inkludert. Ved å dvele ved atferd vi ikke liker, gir vi denne atferden større plass. Vi må ta tak i ressursene til barnet og bygge på dem.

F.eks. i samlingsstund når et barn stadig forstyrrer. Vi hjelper ikke barnet ved ta det ut av samlingsstund, da forsterker vi det som allerede gjør at barnet setter seg selv utenfor. Vi viser de andre barna at det er ok å avvise barnet og stenge det ute fra fellesskapet. Vi må finne det som barnet er interessert i og mestrer, ta utgangspunkt i det positive og bruke det i samlingsstunden.

Alle barna skal oppleve positivt samspill med andre barn og voksne hver dag, og det er vi voksne som skal tilrettelegge for det. For å få til dette, må barna behandles ulikt. Noen trenger en voksen tett på hele tiden for å få kunne delta i lek, andre trenger en hånd på skuldra i overgangssituasjoner for å kjenne trygghet.

Riktig bruk av ressurser er å bruke ressurser der behovet er størst. Rettferdighet er ikke at alle barna får det samme, men at alle barn får det de har behov for.

Ifølge forskning kan en god barnehage ha positiv langtidseffekt særlig for de barna som kommer fra ressurssvake hjem. En god barnehage som investerer tid i barn og foreldre, som ser enkeltindividet som ressurs og skaper tilhørighet kan bidra til sosial utjevning.

En av utfordringene vi ser i dagens samfunn er ungdom som ikke finner seg til rette. Noen faller ut av skolen og lever et liv på siden av samfunnet. Vi ser det i Norge, hører om det fra Sverige, Frankrike og ellers i Europa.

Å gi barn og unge tilhørighet og la dem være en del av et positivt fellesskap, bidrar til at de føler ansvar for dette fellesskapet og ønsker å ta vare på det.

Barn og unge som føler tilhørighet og som kjenner seg akseptert av samfunnet, blir mindre sårbare for ulike ekstreme grupperinger som ofte rekrutterer fra de som faller utenfor.

Et viktig fundament for et bærekraftig og ansvarlig samfunn er å ta vare på barna og de unge, slik at de ønsker å ta vare på og utvikle det positive i fellesskapet og menneskene som er en del av det.

Å ta vare på barna og familiene i barnehagen er en investering for livet.

Elisabeth Bjørke, pedagogisk leder og styrer Lill M. Østberg Søreide i Læringsverkstedet Dal barnehage, fortalte om hvordan man investerer tid og ressurser for barn og foreldre i barnehagen.

Se hele foredraget her:

http://straume.lmt.lv/lv/konferences/konferences/laiks/1039166

http://straume.lmt.lv/lv/konferences/konferences/laiks/1039163