Vårt mål er å gi gode utviklingsmuligheter til våre ansatte, og at de som ønsker å holde kurs skal få muligheten til å bli gode kursholdere. Dette vil skape et mangfold av gode kursholdere knyttet til det pedagogiske arbeidet i Læringsverkstedet barnehager. Gjennom to kursdager var 14 deltakere samlet for å kunne dele kunnskap, engasjement, trene og by på seg selv. Christel Blomstereng, pedagogisk leder i Læringsverkstedet Haugenstykket barnehage, var med på kurset og syntes det var inspirerende, lærerikt og veldig gøy. Hun føler hun har noe viktig å formidle når det gjelder barnehagefaget.

«Grunnen til at jeg ville være med på dette kursholderkurset er at jeg har lyst til å dele min kunnskap og engasjement med andre barnehageansatte. Jeg har et sterkt ønske om å inspirere, motivere og skape refleksjoner som bidrar til å utvikle hver enkelt med det jeg formidler og bidra enda mer positivt inn i barns- og selve barnehagens fremtid.

Jeg har vilje til å by på meg selv og ikke minst hjerte for yrket mitt. Jeg har alltid ønsket å være en voksen som gjør en forskjell i barnehagen, spesielt for barna da de er det viktigste vi har, men også for mine kollegaer eller andre som jobber i barnehagen», sier Christel Blomstereng.

Blomstereng sier hun vil oppfordre andre til å bli bedre kjent med seg selv i møtet med både barn, kollegaer, foreldre og ikke minst yrket sitt. I tillegg brenner hun veldig for «den gule kommunikasjonen» i fargesirkelen der vi snakker om «den dypere meningen».

«Mitt ønske er at alle som jobber i barnehage skal finne sin egen dypere mening i yrket. Hvorfor er jeg her? Hvem er jeg i møte med barna? Er jeg en anerkjennende, støttende og omsorgsfull voksen som bidrar til at barn føler seg verdifull? Jeg tror at dette bidrar svært positivt inn til hjertekulturen som Læringsverkstedet ønsker å ha i barnehagene sine», ytret hun.

På kurset fikk Blomstereng gode tips fra både kursholder og andre deltakere, og i tillegg fikk hun og de andre deltakerne trent mye på det å holde kurs.

«Det var veldig fint å få lov til å treffe så mange flinke barnehagefolk som virkelig brenner for yrket sitt. Selv om det var to intense dager, der jeg fikk utfordret meg selv på mange områder, sitter jeg igjen med følelsen av å oppleve stor mestring disse dagene», forteller Blomstereng.

Christel Blomsterengs praksishistorie:

Da jeg var 14 år, ble jeg storesøster til en helt vidunderlig lillesøster. Helt perfekt! Men likevel født med en utfordring; hun har diagnosen «dysmeli», som betyr at hun er født uten sin venstre underarm og hånd.

Da hun som 3-åring begynte i barnehagen, fikk vi begge to vårt første møte med barnehagelivet på både godt og vondt. Den første tiden trivdes hun, fikk seg venner og barnehagen virket rett og slett å være en fin plass. Men en dag kom hun hjem og fortalte at noen andre barn hadde sagt, «Vi leker ikke med deg - for du har ikke arm… », og da min kjære lillesøster på knappe 4 år hadde bedt de voksne i barnehagen om hjelp, fikk hun som svar: «Dette må dere ordne opp i selv».

Søsterhjertet mitt gikk i tusen biter, og jeg bestemte meg i det øyeblikket for å melde meg selv som vikar i barnehagen. Selv om jeg var knappe 18 år, visste jeg godt at ingen barn skulle oppleve det min søster hadde gjort.

Intensjonen min med dette valget var nok mer eller mindre «å passe på» hva som foregikk i barnehagen, selv om jeg alltid har vært både flink med og glad i barn. Men, det som skjedde var at jeg ble værende som vikar i barnehagen i ett år etter videregående skole. På den tiden opplevde jeg et yrke som ga meg mye mer mening enn jeg så for meg i andre yrker, en plass hvor jeg fikk gjøre forskjell i andres liv, en plass der jeg fikk brukt min evne til relasjonsbygging, min empati, min lekenhet, min omsorg og mitt hjerte for barn - og jeg bestemte meg for å bli barnehagelærer.

Denne historien har blitt min gule historie med en dypere mening. For ingen barn skal oppleve å bli møtt slik min søster gjorde, og det har vært min indre motivasjon i alle år. Alle barn fortjener å bli møtt med anerkjennelse, støtte, omsorg og respekt - og det ønsker jeg å bidra til.