Skrevet 2. jun. 2021 av Kari Kragset

Smaksopplevelser i egen hage

I Læringsverkstedet Notveien Naturbarnehage har de hatt drivhus og kjøkkenhage i flere år nå. De har nærhet til matplanter i barnehagen og lærer barna hvor maten kommer fra og at de ser prosessen med å dyrke maten fram. «Barna får erfaring og nærhet til både plantens utseende og smak. Dette er verdifulle opplevelser som er med på å bygge kultur. Kultur som rommer både mattradisjon og matglede», sier styrer, Marit Skjemstad Botten.

«De kjenner gleden over å smake eller fortvilelsen dersom noen har spist opp sukkerertene. Jeg mener det er stor læring i det å ha nærhet til prosessene i naturen. Når barna kan «smake» på løvetann, lukte på ringblomsten, få jord under neglene, studere meitemarkens sakte bevegelse, da lærer de at noe henger sammen, og tar tid», forteller hun, som også i fritiden er leder i et lokallag for Hageselskapet. Hun har vært leder i Tverlandet hagelag i 11 år og er lidenskapelig opptatt av hage.

«Dette er lærdom besteforeldregenerasjonen vår fikk.»

«Nå bor vi mer urbant og må derfor ta mer samfunnsansvar for å dele denne kulturen. Skal barna bli glade i naturen, må de bli kjent med den. Dessuten kan jeg love deg at barna tør smake nye smaker når de har passet på planten selv. En tomat som kommer direkte fra drivhuset kan nesten ikke sammenlignes med en tomat fra butikken», sier Botten.

Fra jord til bord

Første årene barnehagen hadde drivhus hadde de plass til ett barn om gangen, og drivhuset var av dårlig kvalitet og ble byttet ut to ganger før de for et par år siden kom over noen gratis vinduer på en Facebookside.

«Med pedagogisk leder Kurt Ivar i spissen, svingte han og vaktmester Runar seg rundt og bygde et tipp topp drivhus med plass til en samling barn. Jeg mener det er viktig at de ulike rommene i barnehagen gir rom for barns medvirkning», forteller hun.

De ansatte er flinke til å undre seg sammen med barna, og de putter stadig frø fra frukt og grønnsaker i jorda sammen med dem.

«Barna får eierskap til det som dyrkes.»

Det er lurt at barna får være med i prosessen slik at de får eierskap til det som dyrkes. Da passer de på, vanner og verner om plantene. De synes det er veldig stas å følge veksten, høste inn og se hva som befinner seg under jorda og som kan smakes på».

Drivhuset

I barnehagen er det viktig å tenke over hva som er best egnet når man går i gang med drivhus eller kjøkkenhage. Kanskje du skal sette i gang hjemme?

«Skal du bygge et rom for aktivitet, må det være størrelse på drivhuset, minst 12 kvadratmeter. Tomatplanter og agurk trenger plass i høyden, så planlegg for at både du og plantene kan stå oppreist også ved veggen. Store deler av sesongen blir drivhuset oppvarmet av sola. Derfor må det være mulighet for å åpne vinduer. Et par automatisk åpne-og lukkeluker er lurt. Da slipper plantene å bli kokt på benken etter helgen.

Tenk hvor i landet du bor når du velger kvalitet. Bor du på et værutsatt sted, må du opp i pris for å sikre deg et drivhus som også er der etter vinterstormene. Sjekk med naboene til barnehagen, hør hvor de eventuelt har handlet drivhus. Da kan det være gode tips å få for dere også.»

Hva skal du dyrke?

«Skal du ha tomater og agurk trenger du mye gulvplass og skal du førkultivere, trenger du benker. Skal du benytte deg av begge deler, kan det være en fordel å kunne ommøblere. Det kan også være en fordel å legge inn et rør for å ha tilgang til skjøteledning. Det kan være behov for både varme og lys i starten av prosessen. Det kan også være lurt å plassere drivhuset og kjøkkenhagen såpass nær hageslangen slik at vanningen blir minst mulig tidkrevende. For kjøkkenhagen trenger vann!»

Drivhus

God, levende jord

«Når vi går i gang med kjøkkenhagen, er det greit å koste på seg god og næringsrik jord. Gjerne en henger med jord fra nærmeste gjenbruksstasjon. Skal du ha god jord for plantene, må du ha næringsrik jord full av mikroliv. Jordsekker som selges for bunnpris, har et innhold verdt prisen. Den beste jorda for kjøkkenhagen er åkerjord full av gammelt naturmateriale (gammelt lauv, gressklipp, kvist og kvast) som meitemarken koser seg med. Har du ikke tilgang til dette, bør du ha en god blanding av jordsekker med god kvalitet og kukompost fra gartneriet.

Klipper dere plenen i barnehagen, er dette supert jorddekke og gjødsel i pallekarmen.

Det er mye læring i levende jord. Barna elsker jo meitemark, og når de lærer om betydningen den har i komposthaugen, lærer også barna å putte dem i pallekarmen eller i blomsterbedet om meitemarken dukker opp på asfalten etter et regnskyll.»

Det starter med et frø

«I vår barnehage har vi 87 barn og 20 voksne. Da sier det seg selv at vi må ha en hel åker for å være selvberget på grønnsaker. Nå har det seg slik at vi ikke har en egen åker, men et lite kjøkkenhageområde i barnehagen. Her er det heller fokus på å se prosessen hos få og flere forskjellige vekster enn å ha mange av samme sort. Potetopptaking for mataukens skyld booker vi hos den lokale bonden, mens vi i barnehagen setter et par fine eksemplarer for syns skyld.

Disse kan sås fra begynnelsen av mai, og du oppnår gode resultater i løpet av høsten.»

Direktesås i pallekarm:

- Gulrot

- Gresskar

- Plukksalat

- Sukkererter

- Ruccula

- Reddik

- Rødbeter

- Dill

- Spinat

- Setteløk av gul løk og rød løk

- Potet (NB! Bruk kun sertifiserte.)

Førkultiveres i drivhus, før de plantes ut når temperaturen er tosifret

- Solsikke

- Squasj

- Agurk

- Div.kål (Grønnkål, kålrot, knutekål, nepe, blomkål, brokkoli)

- Lette sommerblomster: ringblomst, kornblomst, blomkarse, kosmos(pyntekorg).

«Sjekk på frøposen når de må sås. Velg sorter som sås fra april. De som skal førkultiveres fra januar eller kuldebehandles, er for viderekommede. F.eks løvemunn, stemor, stauder.»

«Disse anbefaler jeg å kjøpe, eller at en ansatt kan så for fordriving. Selv gjør jeg dette for vår barnehage. Da sår jeg i januar-mars, spørs etter sort. Det kreves godt med tilleggslys for å lykkes.»

- Chili

- Paprika

- Tomat

- Purre

- Selleri

- Div. urter

Flerårige planter til kjøkkenhagen

«Mange nytteplanter er flerårige. Det betyr at når du planter disse i kjøkkenhagen, kommer de igjen år etter år.» Eksempel på disse plantene er:

- Løpstikke

- Mynte

- Gressløk

- Seiersløk

- Luftløk

- Pipeløk

- Jordskokk

- Timian

- Fransk estragon

- Rabarbra

- Jordbær

- Rips, solbær, bringebær stikkelsbær

- Frukttrær (eple, pære, plomme)

Drivhus bier

Insektshotell

«Skal vi lykkes i kjøkkenhagen, trenger vi våre gode innsektsvenner. Derfor er det lurt å legge til rette for et rikt insektsliv. Plant masse blomster som tiltrekker seg humler, sommerfugler, marihøner og andre venner. Husk at vi trenger insekter for at hver eneste ripsblomst skal bli et bær.

I vår barnehage har vi snekret oss et par fine insektshotell. I et av dem bor det allerede ei humle.» Oppskrift på insektshotell finner du på nett.

«I tilknytning til insektshotellene har vi sommerblomster.»

Gode innsektsvenner:

- Agurkurt

- Ringblomst

- Kornblomst

- Solsikke

- Mynte

- Blomkarse

- Roser

- Lavendel

- Tagetes

- Timian

Hvorfor trenger vi egentlig insektene i kjøkkenhagen?

«Det er fordi planter som blir pollinert også blir store og kraftige. Dessuten, om vi skal få gresskar, squash, tomat, agurk, eple eller jordbær, må vi også ha pollinerende insekter på besøk.»