Barn klarer mye mer enn det vi voksne tror, dog krever det gjentakelse samt aktive og tilstedeværende voksne som er med på leken. Vi voksne er kroppslige rollemodeller for barna våre og det vi signaliserer og kommuniserer med kroppen påvirker dem. Med andre ord; det vi voksne gjør, vil barna imitere.

Blogginnlegg: Morten Hejlskov, idrettspedagog i Læringsverkstedet Lysaker Idrettsbarnehage

Hvorfor jobber vi med motorikk og bevegelse?

Forskning viser at ved å mestre kroppen og å fungere godt motorisk har barn et godt utgangspunkt i lek og samvær med andre barn. Fysisk lek og aktivitet utgjør en sentral ramme for sosialt samspill og samvær. Ved å mestre kroppen og fungere godt motorisk har barn et godt og bedre utgangspunkt i lek og samvær med andre, samt det å mestre oppgaver i hverdagen.

Forskning viser også at det er sammenheng mellom barns motoriske utvikling og blant annet sosial kompetanse, selvoppfatning, språk, lese- og skriveferdigheter og konsentrasjon.

Hjernen har stor betydning for barnas motorikk. Ulike bevegelser og sanser er knyttet til ulike områder i hjernen. Derfor er det viktig at barna beveger seg på ulike måter så de stimulerer forskjellige deler av hjernen. En god øvelse for de minste knyttet til dette er f.eks. å gå i ulendt terreng. Her jobber vi med mange motoriske elementer som f.eks. synssans, balanse, øye-fot koordinasjon m.m.

Hvordan jobber vi med motorikk og bevegelse?

Det er mange måter man kan jobbe med motorikk og bevegelse på. Idrettspedagogikk er et sentralt begrep i denne sammenheng, som omfatter idrett, lek og bevegelse. Idrett innebærer elementer fra idretten som f.eks. løpe, kaste, hoppe, konkurrere m.m. Lek kan typisk være rollelek, tradisjonsleker, hermeleker, balleker m.m. Bevegelse omfatter motorikk, sanser, koordinasjon og rytme.

Nedenfor er det eksempler på aktiviteter som omfatter elementer fra alle disse tre områdene og som dere som foreldre kan gjøre hjemme.

Musikkleker: Musikk som oppfordrer til bevegelse. Eksempler på dette er «Hode, skulder, kne og tå», «Alla barna klapper», «Stoldansen» og avspenningsmusikk.

Balleker: Kaste på blink, sparke på mål, bowling, ballongleker, kaste og ta imot. (For de minste, 1-2 år, kan det være en fordel med ballong når man skal kaste og ta imot, da den går saktere i luften)

Andre leker: Hinderløype, balanseløype, kims lek, potetløp, klatring og bli dyttet på teppe.

Hva skal vi som foreldre være oppmerksomme på?

• Tilby og vise varierte aktiviteter
• Kroppslige rollemodeller (Bruke stemmen og kroppen vår for å skape interesse og gjøre det spennende for barna)
• Bruk gjerne ballonger, store baller, eller baller som går sakte for de yngre barna
• Bruk gjerne kryssede bevegelser som klatring, krabbing og kryping
• Tenk på ferdighetsnivået til ditt barn, og gi han/hun utfordringer deretter

• Når barna blir større kan dere tilby aktiviteter som innebærer bruk av mer utstyr som f.eks. køller eller racket.
• Finne på aktiviteter som stiller større krav til koordinasjon av flere kroppsdeler, og forståelse av regler.
• Huske på at barna må prøve og øve for å mestre. Kan vi må gjøre leken enklere eller vanskeligere
  

Kilder:

Utdanningsforskning.no

Bruk av musikk gir bedre språkopplæring (utdanningsforskning.no)

2018_12_Fjortoft.pdf (usn.no)

mhfa_mestremedkroppen_2017_utkast5.pdf

FLERE ARTIKLER: