«Jeg klarte det!» ropes ut, etterfulgt av en trillende latter. Øynene stråler, og hele kroppen viser at barnet er lykkelig og meget tilfreds med seg selv. En liten barnehånd tar tak i deg, drar deg med for å vise hva som har skjedd. «Se på meg! Nå klarte jeg det!»

Blogginnlegg: Karina Waldemar, Fagutvikler i Læringsverkstedet

Mestringsglede.

Det er en god følelse som sprer seg i kroppen når vi klarer noe for første gang, når vi øver helt til vi får til det vi ønsker eller når vi velger å ikke gi opp og til slutt mestrer det vi ønsker å gjennomføre. Det er en seier! De beste mestringsopplevelsene kommer gjerne etter at vi har strevd litt. Vi har prøvd, kanskje fått litt støtte og til slutt lykkes vi. Her kommer noen tips til hvordan du som forelder kan være med å legge til rette for mestringsglede:

1. La barnet møte naturlige utfordringer i løpet av dagen.
   Det kan være fristene å gripe inn og overta når du ser at barnet strever. Observer hvordan barnet velger å løse utfordringene. Barn klarer ofte mer enn vi tror. Vær til stede, gi barnet tid til å løse utfordringen og støtt barnet når det trenger deg.
2. Oppmuntre barnet til å stille spørsmål og undre seg.
   Vi trenger ikke alltid være fasiten. Hva kan barnet finne ut av selv, og hvordan kan barnet kommer videre? Ved å undre oss sammen med barnet, kan vi lære av hverandre og finne nye løsninger på en utfordring.
3. La barnet gjøre sine egne erfaringer og teste ulike løsninger.
   En limstift som kan lime sammen papir, fungerer dårlig dersom vi skal lime sammen to trebiter. La barnet teste og gjøre sine egne erfaringer. Vær oppmerksom på når barnet trenger din støtte og tilrettelegging.

Tro på egen mestring

For at barnet skal oppleve mestringsglede, må det få utfordringer som krever noe av dem, samt støtte og trygghet som gjør at de tør å prøve. Vi må støtte barnet slik at det utvikler troen på å klare, selv om noe kan være vanskelig. Det å oppleve mestringstro er en sterk kilde til motivasjon og utvikling (Bandura, 1977). På den måten kan barnet opparbeide seg en utholdenhet, slik at det ikke gir opp så lett, men blir rustet til å møte utfordringer som kommer senere i livet. «Se på meg! Jeg klarte det!»

Kilder:
Bandura, A. (1977) A. Self-efficacy: The exercise of control. W.H. Freeman and company.

FLERE ARTIKLER: