Spørsmål og svar om barnehagebransjen

1. Hva er inntektene i en barnehage?

Inntektene til barnehagen er fordelt på kommunalt tilskudd som utgjør ca 85% av inntektene, og foreldrebetaling som utgjør ca 15% av inntektsgrunnlaget. Det kommunale tilskuddet beregnes ut fra hva den enkelte kommune bruker på sine kommunale barnehager, og så får den private tilsvarende. Dagens tilskuddsordning gjør at private får tilskudd på 2 år gamle beregninger, justert etter forventet lønns og prisvekst.

Fra 2018 til 2022 er dette ekstra krevende for de private på grunn av pedagog- og bemanningsnorm er innført. Bemanningen økes uten at tilskuddet økes. De kommunale barnehagene får dekket sine økte kostnader løpende, men de private får dette forsinket med 2 år. Alle barnehager har full effekt av bemanningsnormen i 2020, og de private får først tilskudd i 2022 som tilsvarer det kostnadsnivået.

2. Behandles alle barnehager i Norge likt?

Dagens system gjør og at det er stor forskjell på tilskuddet fra kommune til kommune. Forskjellen mellom høyeste og laveste sats varier med ca 40%. Dette oppleves svært urettferdig da kostnadene stort sett er like uavhengig av hvilken kommune man bor i. En 4 avdelings barnehage kan ha et tilskudd som er 3,5 millioner kroner lavere enn nabobarnehagen, på andre siden av kommunegrensen. Dette går ut over tilbudet til barna og ressursene til de ansatte, og oppleves som svært urettferdig.

3. Hva kan man kreve av betaling fra foreldrene?

Foreldrebetalingen fastsettes hvert år av Stortinget og er lik for offentlige og private barnehager i hele Norge. Foreldrebetalingen utgjør ca. 15% av inntektene.

4. Hvorfor er det matpenger?

Barnehagene kan kreve betaling for kost (matpenger). Kostpengene skal dekke de faktiske utgifter barnehagen har til måltidene.

Det er stor forskjell på hvilket mattilbud den enkelte barnehage gir. Dette handler blant annet om hvilke fasiliteter de har tilgjengelig, om mat er et satsningsområde, og hvilken kompetanse barnehagen har. Beløpet man betaler i matpenger varierer derfor fra barnehage til barnehage, i tråd med tilbudet som gis. Gjennomsnittet for alle barnehagene i Læringsverkstedet ligger på omlag 375kr.

I Læringsverkstedet har vi i samarbeid med Arne Brimi og Frode Selvåg utviklet et eget matkonsept kalt «Et Godt måltid». Flere og flere av våre barnehager tar nå i bruk dette, i tråd med de kjøkkenfasilitetene de har.

5. Hva går pengene til i barnehagen?

Stortinget har vedtatt en bemanningsnorm og en pedagog norm. Personalkostandene er derfor styrt av staten og tariffavtalen, og utgjør i dag ca. 75 %av de totale kostnadene i barnehagen.

Kostnader til bygg og tomt utgjør i snitt ca 10 %. Størrelsen på bygget er regulert av myndighetene gjennom en arealnorm som sier hvor mye leke- og oppholdsareal man må bygge per barn. Tomtestørrelsen reguleres av samme arealnorm, da den sier hvor mye utvendig leke- og oppholdsareal det skal være per barn.

Grunnet felles administrasjon og kvalitetsheving, utgjør administrasjonskostnader kun 4,5% av kostnadene til hver enkelt barnehage i Læringsverkstedet.

Det betyr at den enkelte styrer kun sitter igjen med ca 10 % som de disponerer i henhold til de behov de ser lokalt i sin barnehage. Øvrig pengebruk er i praksis strengt regulert av myndighetene.

6. Hva er leke- og oppholdsareal?

Leke- og oppholdsareal er det arealet inne og ute som er godkjent til dette formålet. Arealberegningen ved fastsettingen av leke- og oppholdsarealet pr. barn tar utgangspunkt i de rommene som faktisk står til disposisjon for barnas aktiviteter. Dette gjelder for eksempel lekerom, grupperom, og sove- og hvilerom. Dersom barnas garderobe egner seg som leke- og oppholdsrom, kan denne også medregnes. Det samme gjelder kjøkkenet, dersom dette brukes til barnas aktiviteter. Personalrom, kontorer, stellerom, toaletter og lignende skal ikke tas med i beregningen. Barnehagens norm for arealutnytting skal framgå av vedtektene.

7. Er det krav til leke- og oppholdsareal?

Staten har definert klare normkrav til størrelsen på innvendig og utvendig leke- og oppholdsareal for barn. De er som følger:

Inneareal:
Per barn under 3 år skal det være 4m2.
Per barn over 3 år skal det være: 5,3 m2.

Uteareal:
Skal være 6 ganger størrelsen av godkjent innvendig leke og oppholdsareal.

8. Er det lov å tjene penger på barnehagedrift?

Barnehageloven §14a er klar; «Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Barnehagen kan ha et rimelig årsresultat».

Læringsverkstedet har lavere overskudd enn gjennomsnittet av enkeltstående barnehager, og lavere overskudd enn Kommunenes Sentralforbund (KS) anbefaler. Det betyr at en større del av pengene går til barna i den enkelte barnehage, til driften, kvalitetsheving og innovasjon som kommer barn og ansatte til gode.

Læringsverkstedet har de siste årene hatt et årlig overskudd på ca 3,6% prosent. Fordi vi er over 230 barnehager i Norge blir det samlet sett store summer. Fordelt på den enkelte barnehage ble overskuddet i 2018 etter skatt på ca. 411.000,- per barnehage. Et overskudd som blir i barnehagen.

For enkeltstående barnehager i Norge er gjennomsnittlig overskudd ca. 4,7%. KS anbefaler kommuner å ha et overskudd på 5-7%. Læringsverkstedet betaler skatt som et vanlig aksjeselskap i Norge, noe som gjør at deler av det offentlige tilskuddet som gis til driften kommer tilbake til kommunen i form av skatt.