FOTBALLTURNERING- Glede og Mestring

FOTBALLTURNERING- Glede og Mestring

Publisert: 18/06/2019
news

14 år på rad har Læringsverkstedet Presteheia barnehage i Kristiansand arrangert fotballturnering for barn i Læringsverkstedets barnehager. I år var det ca 200 barn, fordelt på 18 lag, som deltok. Hovedfokus for dagen var fotball, lek, glede, samspill, mestring og fair play!

Det var full aktivitet på Presteheiabanen, og det var ivrige og forventningsfulle barn som gledet seg til fotballkampene.

«Det er med stor iver og høye forventninger når barna knytter på seg fotballskoene. Det er også med stor porsjon glede og varmt hjerte vi observerer mange lekne, glade, sprudlende og engasjerte barn og voksne», sier styrer i Læringsverkstedet Presteheia barnehage, Hege H. Isaksen.

«Barn og voksne som backer hverandre opp og heier på hverandre. Barn som stiller seg på rekke etter kampen for å ta hverandre i hånda og takke for kampen. Dette er fair play, glede og mestring ja», sier Isaksen stolt.

Mange barn liker å spille fotball, andre liker å være med som heiagjeng, mens noen synes det er mye gøyere å plukke svarte gummiknotter eller leke i skogsområdet rundt banen, men alle er med på hver sin måte. I tillegg er det en interessant jobb å være dommer.

«Det var ikke så mange regler å holde styr på, men mange andre ting dukket opp. Vi måtte både knytte sko, trøste, oppmuntre, veilede og engasjere. Vi måtte også minne de fire barna som sto i et hjørne og skravlet og viste at de kunne gå i spagaten om at de var midt i en kamp da baller suste forbi», smiler Isaksen.

Det blir også mange diskusjoner underveis i en kamp:

«Lurer på om jeg kanskje skulle hatt et lite frispark siden jeg fikk litt vondt tidligere i dag da jeg klatret på fjellet?»

«Er det sjokolademedaljer eller ekte gullmedaljer vi får etter kampen?»

«Tror du jeg har saft eller vann på flaska mi?»

«Hva tror du jeg heter?»

«Hva heter du?»

«Er du dommer på ekte?»

«Se på oss! Begge vi har mistet tenner»

Et stolt øyeblikk er medaljeseremonien. Hvert lag blir ropt opp for å få sin velfortjente medalje. Noen måtte bite litt i den for å kjenne at den faktisk var av ekte gull!