Magiske eventyrstunder i skogen!

Publisert: 08/03/2019
blog_post

«Alt vi leker og lærer inne kan vi gjøre ute» er Naturkonseptets motto. Jeg kan like denne påstanden, jeg har faktisk trua på at det meste er bedre ute enn inne, i hvert fall når det kommer til magiske eventyr og dramatiseringer.

Tekst:
Carl Henrik Ekblom, barnehagelærer
Læringsverkstedet Limi naturbarnehage, Skien

Jeg er en fersk barnehagelærer med fortid som skuespiller. Jeg har spilt mye teater for barn, også i naturen, og er opptatt av hvordan skogen kan benyttes som ramme for muntlig fortelling og teater. Her skal jeg komme med noen tips hvordan du som jobber i Læringsverkstedet, uansett erfaring, kan skape gode eller enda bedre estetiske opplevelser for barna når du forteller eventyr på tur i skogen.

Å finne eventyrrom i naturen

Noe av det som er så fantastisk med naturen, er at den er proppfull av detaljer, impulser og kontraster som vi kan erfare med våre sanser. Skogen lever, den kan være mystisk og den kan fortelle historier. Alt dette er en gave for en forteller og skuespiller. For hva kan skje når du kommer med ditt eventyr ut i skogen og bruker naturen som scenografi, eller en slags medspiller?

Når du forteller eventyr inne må du velge hvor du skal fortelle eventyret, det samme gjelder selvsagt i skogen. Hvor skal fortelleren/skuespilleren skape sin spilleplass, sitt «rom»? Hvilke impulser finnes der? Og hvor skal publikumet sitte eller stå? I skogen er mulighetene mange og fortelleren må ta valg.

Eventyret kan også ha flere «scener»

Ta gjerne med barna til nye steder som passer hvert parti, som et slags vandreteater. For å finne et godt rom som inspirerer deg som formidler og passer fortellingen, kan du på forhånd spasere litt rundt å kjenne etter. Hvilke assosiasjoner og impulser får du fra røttene med mose, steinrøysa, hullet i bakken, den velta trestammen? De kan kanskje alle brukes i eventyret. Mitt favorittrom er under grenene til store trær, her kan en finne skjermede, magiske rom med plass for publikum og forteller, perfekt for spennende fortellinger.

Planlagt eller improvisert? Ja takk, begge deler!

Vi som jobber med barn lærer oss å justere planer underveis, vi blir flinke til å improvisere. Dette er ferdigheter som kommer godt med når vi skal fortelle eventyr i et så uforutsigbart miljø som skogen. At man er godt forberedt er ikke en motsetning til at man improviserer, tvert imot, jo bedre man kjenner et materiale, jo bedre er forutsetningene for at improvisasjon skal bli vellykket. Som en start på eventyret, kan du planlegge en vandring i skogen. For å skape spenning, fortell eller kanskje hvisk, gi barna små drypp om det de snart skal få oppleve, forsøk å skape en ekstraordinær stemning. Kanskje må dere luske dere frem, kanskje så du noe mystisk mens dere går? Var det noen av barna som så det også? Improviser, overask! Dette kan gi en fin og annerledes naturopplevelse. Naturen kan være uforutsigbar med alle sine lyder, dyr og insekter eller turgåere som vandrer forbi. Forsøk om du kan spinne videre og bruke disse impulsene inn i fortelling.

Den voksnes holdning

Våre holdninger kommer til utrykk på flere måter enn vi er klar over. Disse holdningene påvirker. Skal opplevelsen bli magisk, må holdningen til oss voksne være at her og nå er barnets reise inn i dette eventyret det viktigste. En fortelling er ikke BARE en fortelling, jeg mener at fortellingen er superviktig og at fortellingen berører flere viktige kjerneområder i vårt arbeid med barn. La meg nevne i fleng: det er språkstimulerende, gir gode felles estetiske opplevelser, inspirerer til rollelek, gir minner for livet, gir gode grøss, lærer om etikk, gir håp og er en sentral del av vår kulturhistorie. Fortellingen er rett og slett en del av barns dannelsesreise. Hvis du derimot har holdningen at «det er BARE et eventyr», ja, så blir det BARE et eventyr. Du må gi av hele deg og du må kjempe for fortellingen.

Alle må lære å bli gode fortellere

Skal du bli en god forteller, så må du øve. Noen synes det er skummelt å prate foran andre, å lede en samlingsstund eller fortelle eventyr. Men at noe er litt skummelt kan være konstruktivt. Jeg blir i hvert fall ekstra skjerpa. Jeg er sikker på at vi alle kan lære oss til å formidle eventyr slik at det fanger barna. Velg en fortelling som du tenker kan treffe og lær den godt nok slik at du er fri fra tekst-arket, bruk egne ord og gjør fortellingen til din. Er det vanskelig å komme i gang? Forbered et eventyr og inviter med 2-3 barn, for eksempel under felles frilek ute. I en slik liten og uhøytidelig setting kan du som uerfaren forteller få prøve deg frem, du får erfare hva som fenger barna og mulighet til å prøve ut ulike fortellerstrategier.

Jeg er sikker på at hvis vi, som fortellere, evner å la skogen og eventyret smelte sammen, slik at skogen blir en del av eventyret og eventyret blir en del av skogen, så kan vi skape uforglemmelige estetiske opplevelser for barna. Eventyr kan ikke bare fortelles i skogen, de er best i skogen, fordi det er der de hører hjemme. Prøv selv!