Vi løfter samisk kultur

I Læringsverkstedet Furua Naturbarnehage markerer vi hvert år samenes nasjonaldag, 6. februar. For oss som bor i nord, er det samiske en naturlig del av vår hverdag. Selv om Samefolkets dag gir en god anledning til markering, bør samiske tema være en del av barnehagens arbeid gjennom hele året. Dette bidrar til normalisering og gir samiske barn mulighet til å kjenne igjen seg selv i barnehagens innhold. Samtidig er det viktig å synliggjøre dette også for foreldrene, slik at forståelse og kunnskap deles på tvers av generasjoner.

Blogginnlegg: Nina Kristensen, styrer i Læringsverkstedet Furua Naturbarnehage.

Samisk kultur har et nært forhold til naturen, og dette gir barnehagen mange gode muligheter i hverdagen. Gjennom turer i nærmiljøet, lek i naturen, bruk av naturmaterialer, fortellinger, sang og samtaler kan barna bli kjent med samiske perspektiver på en enkel og meningsfull måte. På denne måten jobber barnehagen i tråd med rammeplanen, samtidig som mangfold og samisk kultur blir en naturlig del av barnas hverdag – uten at det oppleves som kunstig eller krevende.

Hos oss kan feiringen av dagen se slik ut: 

Vi henger ut det samiske flagget og barn og voksne som har kofte, har dette på seg den dagen. I barnehagen har vi laget en utstilling som står fremme med samiske produkter som kofte, kniv, skaller med mer. 

Dagen starter med en storsamling i lavvoen hvor vi har samisk sagn/eventyr, joik og info om dagen. Etter storsamlingen  er det aktiviteter ute, hvor vi aker på reinskinn, kaster lasso på reinsdyra våre (av tre), skallekasting og reinsisten. Etter å ha lekt oss gode og varme, er det tid for å gå inn å spise bidus, gahkku og drikke rød saft. De eldste barna besøker sami siida hvor de gjør mange av de samme aktivitetene, men i tillegg får de kjøre rein og slede. Det er alltid stor stas!

I hviletida hører vi på samisk musikk og joik og leser flere eventyr, gjerne fra snakkepakken samisk som er et godt verktøy i arbeidet med det samiske. Etter dette løser vi opp med joikedisko og mer utelek.   

Bruk anledningen til å skape gode felles opplevelser i barnehagen.

I barnehager kan man lage og dele et måltid sammen, for eksempel ved å bake gáhkko med barna. Server fisk, gjerne ha en fisketur i forkant, og lag fiskekaker fra bunnen av og knytt dette til barnas erfaringer. Bruk ordentlig reinkjøtt og lag en god bidus , det er både enkelt å lage og smaker godt.

La barna bli kjent med samisk kultur gjennom fortellinger, musikk og enkle filmer. Bruk de samiske fargene i kunst- og formingsaktiviteter, og snakk om det samiske flagget. Når barna fargelegger, er det ikke viktig at alt blir «riktig» – det viktigste er samtalen rundt hvordan flagget faktisk ser ut og hva det symboliserer.

Det er viktig å vise bredden i samisk kultur.

Mange samer har tilknytning til reindrift, men langt fra alle. Samer jobber i mange ulike yrker, og lever liv som på mange måter ligner andres. I tillegg til reindrift har jakt, fangst, fiske, jordbruk og gårdsdrift vært – og er – viktige deler av samisk liv. Sanking, som moltebærplukking, var tidligere en viktig binæring, og bruk av naturens ressurser står fortsatt sentralt.

Ta med barna ut i naturen, både i barnehagen og hjemme.

Besøk en gård, se etter spor av dyr, tenn bål og utforsk ulike årstider og naturfenomener som nordlys. Man kan også være heldig å se nordlys sør i landet. La barna prøve praktiske ferdigheter som å flette med garn, spikke med kniv, bruke hammer og sag, snekre enkle gjenstander, kaste lasso og bruke naturmaterialer som steiner, pinner, kongler, skjell og ull i lek og forming. Lær noen enkle samiske sanger, tell på samisk og skap rom for nysgjerrighet og undring.

Noe av det viktigste barnehagen kan formidle, er det at samer er helt vanlige mennesker. Samisk kultur skal ikke framstilles som eksotisk eller fremmed, men som en naturlig del av samfunnet vi lever i.
 

Åtte årstider

Den samiske kalenderen har åtte årstider. Ved å følge årstidene kan barnehagene finne mange ulike tema å jobbe med, og som naturlig passer inn i barnehagen. For hver av de åtte årstidene er det  egne arbeidsoppgaver knyttet til de ulike årstidene.

Et reindriftssamisk år ser slik ut:
• Desember til februar: Vinter - Reinen er på vinterbeite, slakting for salg og vår/sommerforsyning, tilsyn av reinflokken året rundt, duodjiarbeid.
• Februar til mars: Vår-vinter - Samling av reinflokken, tørking av reinkjøtt (Finnmark), duodji (kunsthåndverk og husflid).
• April til mai: Vår- Vårflytting til kysten (spes. Finnmark), reinen kalver, distriktsmøter, tørking av reinkjøtt (Troms), isfiske.
• Mai til juni: Vår-sommer - Reinen kalver, merking av kalver, ferskvannsfiske, duodji, garving av skinn.
• Juni til august: Sommer- Kalvemerking, innsjøfiske, pesk/skinn av kalvene tas, duodji, garving av skinn, duodji-salg ved veien, ferskvannsfiske, bærplukking.
• August til september: Høst-sommer - Reinmerking, slakting, gjelling av okserein, skilling av rein, sennagress skjæres, vedhogst.
• Oktober til november: Høst - Parringstid for rein, høstflytting, duodji.
• November til desember: Høst-vinter - Slakting, duodji, distriktsmøter.

Et sjøsamisk år. Samme inndeling som et reindriftssamisk år.
• Desember til februar: Vinter: Duodji, fjøsdrift, vinterfiske av torsk
• Februar til mars Vår-vinter: Fjøsdrift, tørking av kjøtt, vårfiske etter torsk
• April til mai: Vår:  Fjøsdrift, lamming, isfiske, eggsanking
• Mai til juni: Vår-sommer: våronn, laksenotfiske, eggsanking
• Juni til august: Sommer: høyonn, laksefiske i elv, laksenotfiske, multebærplukking, seifiske
• August til september: Høst-sommer: seifiske, sildefiske, flyndre/kveitefiske, bærplukking, potetopptak
• Oktober til november: Høst: slakting, fiske av torsk, hyse,sild, sanking av sauer, sanking av dudjiemner, klipping av sauer
• November til desember: Høst-vinter:småviltjakt, fjøsdrift, duodji

Om samefolkets dag

Samenes nasjonaldag (sørsamisk: Saemiej åålmegebiejjie, nordsamisk: Sámi álbmotbeaivi) er 6. februar. Dagen omtales også av enkelte som «samefolkets dag» og «samisk folkedag». Nasjonaldagen ble vedtatt av Samekonferansen i 1992 og er felles for alle samer i Norge, Finland, Sverige og Russland. Den ble feiret for første gang i 1993 samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok.

I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge. Derfor skal det flagges med det norske flagget ved alle offentlige bygg den dagen, og det er i tillegg valgfritt å flagge med det samiske flagget. Flagging på 6. februar er en hilsen til samene på nasjonaldagen og en erkjennelse av samisk identitet av samene selv.
 

Bakgrunnen for datoen 6. februar er at det første samiske landsmøtet ble avholdt den 6. februar i 1917, i Metodistkirken i Trondheim. Det var første gang i historien nord- og sørsamer fra forskjellige land samlet seg til et stort møte for å drøfte og belyse felles saker og problemstillinger. Elsa Laula Renberg stod bak både ideen om og virkeliggjørelsen av møtet som samlet over hundre deltakere, derav en stor del kvinner.
I offisielle sammenhenger markeres dagen gjerne gjennom heising av det samiske flagget, taler og synging av nasjonalsangen «Sámi soga lávlla».