Tegn til tale – kommunikasjon i barnehagen

Tegn til tale har blitt en kampsak for meg for jeg ønsker at alle skal bruke tegn til tale sammen med ungene fra første dag ungene begynner i barnehagen.

Blogginnlegg: May Kristin Underdal Vik, barne- og ungdomsarbeider i Læringsverkstedet DoReMi Midtunbråtet barnehage.

Jeg har bare positive opplevelser med tegn til tale, man får en roligere barnegruppe og roligere voksne, fordi vi kommuniserer bedre. Det oppstår færre situasjoner der ungene blir oppgitte, lei seg og frustrerte på grunn av at vi voksne ikke skjønner hva de vil.

Jeg synes at med tegn til tale kommuniserer vi bedre med barna. Voksne må sette seg ned, holde ungen i hånden eller på skulderen, se barnet i øynene og snakke sakte og tydelig.

Kurs i tegn til tale

Jeg var selv på kurs i tegn til tale våren 2021. For å kunne kommunisere godt med ungene, så var alle ansatte i barnehagen på kurs.

Vi hadde unger i barnehagen der vi voksne skulle bruke tegn til tale for å se om vi kunne bli bedre på å skjønne hva ungene ville uttrykke.

Mens jeg satt der på kurset og hørte på hvordan man skulle bruke tegn til tale, så kom jeg til å tenke på ei jente fra min avdeling.

Jeg hadde da ei jente på nesten 3 år som hadde lite språk og som hadde vanskeligheter med å forklare hva hun ville eller trengte hjelp til. Det endte som oftest med ei jente med masse frustrasjon, som kunne føre til konflikter og misforståelser.

Jeg gikk ofte hjem fra jobb med bekymring for denne jenta.

Lære oss en ny måte å kommunisere på.

Vi prøvde å tenke oss fram til hvilke situasjoner hun trengte hjelp.

Hva slags tegn skal jeg lære meg for så lære disse til henne? Jeg måtte jobbe med henne en god stund før hun skjønte tegnene, men da hun begynte og skjønne at jeg var der for og hjelpe, så begynte dagene hennes å bli bedre og bedre.

Det ble mindre konflikter, misforståelser og frustrasjonen hennes ble mindre og mindre.

Hun likte for eksempel ikke trange klær.

Jeg kunne da spørre med tegn og tale om hun trengte hjelp, og hun kunne da si ja og peke inni armen på dressen eller jakken.

Så kunne jeg da dra fram genseren hvis det var problemet, og dermed var krisen over og hun hoppet fornøyd ut av døra og ned på lekeplassen.

Under måltider, da hun ble urolig, så kunne jeg vise tegnet for “ferdig”, og da kunne hun svare ja fordi hun var ferdig med å spise og derfor ikke ville sitte mer. Så kunne jeg vise tegnet for å “rydde”, og da hoppet hun ned fra stolen og puttet matboksen oppi kassen for matbokser.

Før kunne hun slenge matboksen av gårde i frustrasjon over ikke å bli forstått.

Vi fikk en helt annen jente etter at vi begynte med tegn til tale.

Slik jobbet vi lenge med å bruke tegn til tale, og vi lærte oss en ny måte å kommunisere på.

En dag vi satt ved bordet sa hun plutselig May og så viste hun tegnet for “ferdig”, og etter hvert kom tegnene for «mamma», «pappa», «tørst» osv.

Hun begynte å lyse opp da hun så at ja, «nå skjønner May meg og jeg skjønner May.»

Hun kom smilende inn i barnehagen om morgenen og gikk smilende hjem igjen.

Jeg ble så glad for at jeg endelig fant ut hvordan jeg kunne hjelpe henne.

Vi fikk en helt annen jente etter at vi begynte med tegn til tale.

Tilvenning

I august var det ny tilvenningstid. Jeg hengte opp de vanligste tegnene på veggen i høyden til ungene, slik at vi kunne se og øve sammen på tegnene.

Har også laget forskjellige bøker der det er bilder av ting og tegnet som hører til, og sammen kan en se med ungene og lære de ulike tegnene.

1- åringene klarer ikke alltid gi beskjed om hva de vil, og vi må bare gjette oss fram i starten. Jeg begynte med en gang og prøvde å lære dem de vanligste tegnene som «ferdig», «sulten», «tørst», «mamma», «pappa» og «trøtt».

Om de ble urolige ved bordet og jeg viste tegnet for «ferdig» for hundrede gang (man må nemlig vise tegnene mange ganger før ungene gjør tegnet tilbake), så kunne de plutselig nikke eller smile til meg.

Da skjønte jeg at vi hadde fått til god kommunikasjon.

Dersom ungene ble sutrete i tiden før lunsj, så kunne jeg spørre med tegn til tale, er du «sulten» eller «tørst»? De kunne da gi meg et nikk eller smil eller et annet tegn som vi hadde lært.

Vi merket at frustrasjonen ble mye mindre, og vi hadde nå mange flere fornøyde og trygge unger.

• Ungene får tidlig samspill med omgivelsene.
• Gir ungene trygghet og ro = en forutsetning for å lære og utvikle seg.
• Tegn understreker og tydeliggjør talespråket = lettere å forstå
• Skjerper evnen til å lytte, skiller ut ord som gir mening med tegn.
• Uttrykk av følelser med tegn kombinert med mimikk og stemmebruk.