Skrevet 9. des. 2021 av Ina Eian
Samspill og språkutvikling
Grunnlaget for god språkutvikling skapes i samspillet mellom barnet og nære omsorgspersoner i de to første leveårene.
I det vi møter blikket til et nyfødt barn, forstår vi at det er interessert i samspill og kommunikasjon. Med blikkontakt, smil og lyst tonefall legger vi til rette for et godt samspill med babyen.
Babling og lyder er det første trinnet i barnets språkutvikling. Barnet øver munnmuskulatur og får respons på sine lyder i kommunikasjon og samspill.
Barn lærer ord ved å høre ord
Når barnets omsorgspersoner snakker med barnet og forteller om det de gjør sammen, for eksempel spiser, drikker melk, bader og så videre og repeterer dette dag etter dag, så vil barnet etter hvert lære ordene som gjentas og forstå dem ut ifra konteksten (for eksempel rommet de er i eller ut ifra en kjent situasjon). Dette skjer lenge før barnet selv kan uttale sine første ord.
Felles fokus i samspill og kommunikasjon vil etter hvert flytte seg over til objekter som barnas leker og annet i barnets hverdagsliv.
Hvor mange ord barn hører og måten ord kommuniseres med barn på, er av stor betydning for barnets språkutvikling.
Når barn lærer språk, skapes grunnlaget for å lære
Ved hjelp av språket kan barnet sortere og systematisere erfaringer og opplevelser, uttrykke meninger og følelser.
De fleste opplever at det er helt naturlig å snakke med barnet sitt allerede fra det er nyfødt. Hvor mange ord barn kjenner og forstår ved 1-års alderen varierer. Årsaken til variasjon kan i stor grad være knyttet til antall ord barnet har møtt gjennom samspill og kommunikasjon med sine omsorgspersoner i sitt første leveår. Jo flere ganger barn deltar i språklige interaksjoner, jo flere ord vil barn oppfatte og forstå.
Forskning viser at forskjellen på hvor mange ord barn kan, forstår og bruker i 3-4 års alderen, kan ha betydning for hvor godt barn klarer seg på skolen.
Barnerettet tale
Omsorgspersoner kan med fordel benytte barnerettet tale i kommunikasjon og samspill med barn i 1-2 års alderen. Barnerettet tale vil si å bruke lavere tempo, mer rytmisk tale, variasjon i tonefall, lengre pauser og en enklere setningsstruktur enn når man snakker med eldre barn eller voksne. På denne måten er det lettere for barnet å trekke mening ut av det den voksne formidler til barnet. Dette kan være spesielt gunstig når barn skal lære nye ord. Med felles fokus og ord som gjentas, vil dette tydeliggjøre ordenes innhold og mening for barnet.
Det viktige samspillet
Gjennom samspill lærer barnet mer enn bare ord. Det lærer blant annet å lytte og gi innspill etter tur. I barnehagen utvikler barnet disse viktige sosiale ferdighetene videre gjennom lek. Barn som har et rikt ordforråd, har fordeler i lek og samhandling med andre barn. Barn med et godt utviklet språk får brukt, øvet seg og tilegnet seg enda flere ord gjennom leken. I barnehagen skal de voksne ha særlig fokus på å legge til rette for god språkstimulering og hjelp og støtte i leken til barn som har behov for dette.
Kilde: Dette vet vi om- serien. «Barnehagen: Språkstimulerende læringsmiljøer», Liv Gjems 2018
FLERE ARTIKLER:
Babyer gurgler og lager lyder, 1-åringer og 2-åringer griper tak i det rytmiske samspillet med bevegelser, enkeltord, og noen ganger også hele sangteksten. Når vi synger sammen, skaper vi en fellesskapsfølelse og en lykkefølelse. Forskning viser at vi utsondrer velvære-hormonet oksytocin i dette fellesskapet når «vi» synger sammen.