Gjennom lek kan barn bearbeide følelser og opplevelser. I rolleleken ser vi ofte hvordan barnet tar en rolle og hvordan de på den måten klarer å håndtere noe de egentlig synes er skummelt eller blir for nærgående.

I en barnehage var det Sabeltann som rådet grunnen. Barna var sjørøvere og det gikk nokså voldsomt for seg. For Teodor (4 år) ble dette i meste laget. Han kom gråtende til en voksen og fortalte at han var redd for Sabeltann. Han hadde blitt veldig redd da han så filmen på TV og likte ikke å høre stemmen til Sabeltann. Den voksne satte seg ned og snakket med Teodor. Hun fortalte at Sabeltann var en helt vanlig mann som hadde kledd seg ut. «Vent, så skal vi finne et bilde av han!» Den voksne fant et bilde av Terje Formo og viste Teodor. «Han er jo ikke noe skummel!» sa Teodor. «Nei, ikke sant, han ser ganske koselig ut!» «Heter han Terje Formo?» «Ja, det gjør han, og han er pappaen til hun som spiller Sunniva. For hun har også bare kledd seg ut. Hun heter Janne. Her er et bilde av henne!» Teodor ser lenge på bildene. Neste dag, da denne voksne kommer på jobb, møter hun Sabeltann og de andre i full aksjon. «Jeg er Sabeltann!» roper Bernt. Og der kommer Teodor løpende glad og fornøyd og roper:
«Og jeg er Terje Formo!»

Leken er barnets viktigste uttrykksmåte. I leken kan man prøve igjen og igjen helt til man våger å ta skrittet tilbake til virkeligheten. I denne praksisfortellingen ser vi en aktiv voksen. Dette er en voksen som forstår at Teodor blir stående utenfor denne leken.fordi han opplever at det blir for skummelt. Denne voksne møter barnet med anerkjennelse og gir han samtidig noe han kan ta med seg videre inn i leken.

Den kjente lek-forskeren Olofsson (1994) sier at barn som ikke leker, har få muligheter til å leve ut sine følelser og til å mestre de farlige emosjonelle uttrykkene som dyp sorg, skuffelse og skrekk.

Derfor skal ansatte i barnehagen gjøre alt de kan, hver dag, for å legge til rette så barn får gode muligheter for deltakelse i lek, hver dag!

Snakk sammen om:

Viktigheten av at den enkelte voksne tenker over hva kravene i rammeplanen innebærer i praksis. Følgende spørsmål kan danne utgangspunkt for refleksjoner rundt barnehagens pedagogiske arbeid.

• Har vi god nok oversikt til å kunne hevde at alle barn i vår barnehage føler seg sett, anerkjent og verdifull?
• Har vi god nok oversikt til å kunne hevde at alle barn i vår barnehage opplever å være verdifulle for fellesskapet?
• Deltar alle barn i vår barnehage i positivt samspill med andre barn og/eller voksne hver dag?
• Hvis vi er usikre – hva gjør vi?
• Hvis vi har mistanke om – eller kjennskap til at enkeltbarn ofte står utenfor fellesskapet – hva gjør vi?

FLERE BLOGGINNLEGG: