Skrevet 16. feb. 2020 av Jonas Skirbekk
«Jeg har Aspergers!»
For 4 år siden var en gutt, Kjartan, på jakt etter læreplass i Læringsverkstedet Strutsen barnehage. Les historien om 2 ansatte som begynte en lang, lærerik og spennende prosess, da de ganske uforberedt fikk vite at Kjartan hadde diagnosen Aspergers.
Fagutvikler, Hege Mjøs sin historie:
For ca 4 år siden kom en gutt på jakt etter læreplass her hos oss i Læringsverkstedet Strutsen barnehage. Han presenterte seg som Kjartan Carlsen, og kunne raskt fortelle at han hadde drømt om å jobbe i barnehage siden han var 3 år gammel. Vi hadde en fin samtale, og etter denne tok jeg han med rundt på omvisning i barnehagen. Her hilste han på både barna, de ansatte og spurte om forskjellige ting mens vi gikk fra avdeling til avdeling. Jeg bestemte meg for at Kjartan skulle få ta læretiden hos oss. Jeg jobbet på denne tiden 50% som personalleder og 50% som pedagogisk leder.
Kjartan begynte på min avdeling og jeg hadde ansvar for læreforløpet hans. Jeg merket raskt at det var noe som ikke stemte. Det samme gjorde de andre på avdelingen. Han viste liten empati overfor barna og klarte ikke trøste. Jeg hadde flere samtaler der vi snakket om empati og hvordan man skulle trøste, hjelpe barn i konflikter, få barn inn i lek osv. Vi øvde mye på dette den første tiden, men jeg kjente fortsatt at det var noe som skurret.
En dag var det ei jente som mistet den ene tannen sin. Hun syntes det var litt skummelt, gråt og var lei seg. Jeg ba Kjartan om å trøste henne. Han tok henne på fanget og satt midt i garderoben der vi var opptatt med påkledning. Han snakket med henne og trøstet så godt han kunne. Men tiden gikk og etter ca 25 min sa jeg (kanskje litt irritert): Nå må dere være ferdig! Jeg gikk inn på kjøkkenet for å klargjøre turen. Kjartan kom inn og sa til meg: Jeg har Aspergers! Da falt alle brikkene plutselig på plass.
Jeg spurte han om hvorfor han ikke hadde fortalt dette tidligere. Han fortalte at rådgiveren hans på videregående sa han burde tie om dette for da fikk han nok ikke læreplass. Dette syntes jeg var enormt trist. Tenk så mye som kunne vært tilrettelagt annerledes om vi visste dette på forhånd. I Læringsverkstedet har vi hjerte for alle. Alle er verdifulle, og alle kan bidra med noe. Så jeg er sikker på at dette ikke hadde stoppet oss fra å ta inn en lærling med Aspergers hvis vi mente at han kunne fylle en plass hos oss.
Etter dette begynte en lang, men god prosess for å kunne gi Kjartan den lærlingtiden han fortjente. Jeg tok kontakt med kontaktpersonen i fylkeskommunen som veldig raskt kom og hadde et møte med oss. Han fant ut at Kjartan hadde sin egen kontaktperson i PPT som også ble koblet inn. Vi hadde flere gode møter der vi snakket om hvordan dette læreforløpet kunne bli best mulig. Vi fikk utvidet læretiden slik at vi brukte lengre tid for hvert mål. Etter en del møter, sa kontaktpersonen at de ikke lenger var behjelpelig. Han henviste oss videre til arbeidslivscoach Asbjørn Haaland i NAV og Britt Helen som var Kjartans kontaktperson i NAV. Vi hadde et overlappingsmøte og startet arbeidet med hvordan vi på best mulig måte kunne nå målene, og hvilke mål som var viktig å prioritere.
Siden vi er så heldige å jobbe i Læringsverkstedet, har vi fått innarbeidet de gode kjerneverdiene; raus og tydelig, leken og ambisiøs. Dette er noe vi har brukt mye i denne prosessen. I vår bedrift er alle verdifulle! Vi har rom for alle og vi skal yte vårt beste for at alle skal få kjenne på at de er verdifulle! Både barn, foreldre, ansatte og ellers andre som er i kontakt med oss. Kjartan har vokst mye på disse årene. Vi er ambisiøse i den forstand at vi setter oss langsiktige mål, og bestemmer oss for at dette skal vi klare.
Humor er en viktig del av vår arbeidsdag og der er også Kjartan på bølgelengde. Han har god humor og er med på våre sprell. Han er en fantastisk lekekamerat for barna i barnehagen, og barna elsker ham. Når han kommer på jobb, så jubler de. Tenk så gøy å få en slik velkomst hver dag! Foreldrene forteller ofte om at ungene snakker mye om Kjartan, og at de gleder seg til å komme i barnehagen for å leke med ham.
Han var usikker når han begynte, men både den personlige og den faglige utviklingen hans har vært enorm. Han har blitt tryggere på seg selv, og har til og med kjøpt seg egen leilighet.
Pedagogisk leder, Kathrine Adamsen sin historie:
Første gang Kjartan kom inn på min avdeling, var jeg både spent, men også litt skeptisk med tanke på Aspergerdiagnosen. Jeg visste ikke hvordan han ville fungere sammen med barna, og hvordan diagnosen ville påvirke jobben jeg forventet han skulle gjøre. Vi hadde nettopp fått vite om diagnosen, og var ikke forberedt på tiltak, veiledning eller hvordan vi skulle tilrettelegge for ham.
Veien ble til mens vi gikk. Det første han gjorde på avdelingen, var å stå ved et stort lekehus. Så ramlet et barn og begynte å gråte. Kjartan snudde seg, kikket på barnet, og snudde seg tilbake til huset. Da ble første punkt på veiledningen; Empati. Hvordan trøster vi et barn, hva gjør vi når et barn gråter?
Læringskurven for oss begge, men spesielt for Kjartan, har vært bratt. Her måtte hele personalet jobbe sammen for å unngå konfrontasjoner og irritasjon samt se de gode kvalitetene i Kjartan. Et godt eksempel: Hvis jeg spør Kjartan om å hente smekker på badet og siden Kjartan sitter rett ved badet, er det mest naturlig å spørre ham. Mitt spørsmål gir rom for at Kjartan sier nei og blir sittende. Jeg bør ikke stille spørsmål som kan oppfattes som valg. Da må jeg heller be han om å gjøre det. Vi pleier jo ikke kommandere hverandre slik. Her måtte alle jobbe for å endre vår kommunikasjon, at vi ba om eller poengterte konkret hva vi ønsket.
Etter hvert kom Asbjørn inn i bildet, og ting ble enklere. Vi kunne lettere sette ord på det som var vanskelig samt få et bredere perspektiv på hele saken. Ikke minst lærte tiden oss å se viktigheten av både å beholde og jobbe for at Kjartan skulle få oppfylt drømmen om å bli barne- og ungdomsarbeider. Asbjørn har også hatt med seg gode arbeidsverktøy som har vært viktig for oss.
Kjartan har kommet veldig langt i jobben sin, og etter at han bestod en flott fagprøve, kjente vi på en enorm lettelse. Utviklingen disse 3-4 årene har vært utrolig god. Vi har en vei igjen, men prosessen har lært oss mye. Hjelpen fra Asbjørn og Britt Helen, samt en god dose tålmodighet og "stå på vilje" har latt oss komme langt.
Dette har vært en lærerik prosess, fra å være ganske uforberedt til å lære så masse mens veien ble til, det har gitt oss mye. Å se hvordan systemet kunne feile når Kjartan ble bedt om å tie om diagnosen som igjen resulterte i at han ikke fikk tilrettelagt opplegg, gjorde veien tyngre og mer kronglete enn hva som hadde vært nødvendig. Hadde Asbjørn vært der fra starten av, hadde ting raskt vært bedre tilrettelagt og vi mer forberedt og Kjartan hadde sluppet å oppleve frustrasjonen med å skjule hvem han var underveis.
Hege, Kathrine og Kjartan sitt mentornettverk og foredrag
Gjennom Asbjørn har vi vært så heldige og bli invitert i et mentornettverk for ansatte som har utfordringer i jobben. Vi har også flere andre på huset som er på arbeidstrening gjennom NAV og andre instanser. Dette gir oss både personlige og faglige utfordringer som jeg mener vi vokser på.
Kathrine, Kjartan og jeg ble invitert sammen med Eiganes skole for å holde foredrag for ca 80 NAV- ansatte på deres konferanse. Tema var prosessen med Kjartan og hvordan vi inkluderte han i vår bedrift og dermed ga han muligheten for å oppnå sin drøm om å bli barne- og ungdomsarbeider.
Spente møtte vi opp på konferansen. Vi hadde en god gjennomgang sammen med Asbjørn som oppmuntret oss til å være oss selv og fortelle vår historie. Foredraget gikk kjempebra, og vi fikk fortalt om prosessen vi har vært gjennom. De NAV-ansatte fikk høre historien fra alle våre perspektiver, og tilbakemeldingene var bare positive. Jeg tror det er viktig at NAV får høre at vi brenner for jobben vår og at vi bruker ressursene vi blir tildelt på riktig måte. Og Ikke minst, hvor viktig de ressursene vi får fra NAV er for å kunne inkludere folk i arbeid istedenfor å la gode mennesker sitte hjemme og motta trygd. Vi i Læringsverkstedet Strutsen jobber for at alle skal bli inkludert og at de skai kjenne på at de er verdifulle mennesker som bidrar til et bedre samfunn med gode kjerneverdier.
Med grunnlaget vi har fra Læringsverkstedet og med visjonen vår: VI FÅR VERDENS VIKTIGSTE VERDIER TIL Å VOKSE, har vi klart å finne den gode måten å jobbe på. Vi har lagt til rette for at Kjartan kan vokse både personlig og faglig. Han klarte til og med å ta fagprøven i barne- og ungdomsarbeiderfaget med glans! Vi gleder oss til å jobbe videre sammen med Kjartan og alle de andre ansatte i Læringsverkstedet Strutsen barnehage.