Skrevet 17. jun. 2021 av Kari Kragset

Fryd og flyt!

Med begrepene fryd og flyt snakker vi om den «fryden» barna opplever når de er i flytsonen, når de «glemmer seg selv og tid og sted og blir ett med leken».

Av Kari Pape

Her er en praksisfortelling om «Å reise til månen med et kjøkkenbord».

Et av barna, Christopher 5 ½ år, har sett på barne-TV at noen har «bygget seg et romskip» og reist til månen. Mandag morgen stiller han i barnehagen med følgende klare beskjed; «Jeg skal reise til månen i dag!» – og nå er leken i gang. Etter hvert som barna kommer i barnehagen, inviteres de inn i Christophers lek.

Nå har det blitt en god gjeng med 4-5 åringer, gutter og jenter, og planleggingsfasen er i god gang. Kjøkkenbordet kan bli et fint romskip og alt de trenger er noen tepper som kan henges over bordet. Ei av jentene forklarer at de trenger oksygen, hun sier de må ha flaske på ryggen for ellers kan de ikke puste på månen. Etter nok et lite «møte» finner barna ut at panteskapet vårt er neste mål på ferden.

Barna raider panteskapet og flasker tapes fast på ryggen. Nå er romskipet klart for oppskyting. Odin kan mange tall og han tar oppgaven med nedtellingen svært alvorlig. Med høy og tydelig stemme ropes det nå fra under bordet – eller altså fra romskipet- «12, 9, 11, 8, 5» – så kommer Odin på at han har glemt noe veldig viktig.

Han går ut av rollen som Astronaut et lite øyeblikk, stikker hodet ut mellom teppesprekken og sier:

«Når pappa kommer for å hente meg i dag må du huske å si at jeg er på månen!» «Ok, sier jeg; men hva skal jeg svare hvis han spør når du kommer hjem?» «Du kan si at jeg kommer om cirka akkurat to uker!»

Og vipps – der er han tilbake som astronaut. Nedtellingen starter på nytt.

Nå dukker Hans opp – og han ser bort på barna som sitter under kjøkkenbordet (romskipet). Odin stopper oppskytingen nok en gang og sier; «Nei, stopp oppskytingen, her kommer en astronaut til!» Hans ser på barna og på kjøkkenbordet – så snur han seg rundt og sier; «hvor ser du han astronauten?»

Nok en gang går Odin ut av rollen sin; «Jeg mener bare deg, Hans!» Til dette svarer Hans «Jeg er ikke en astronaut, jeg er bare Hans! Og dessuten kommer man ikke til månen med et kjøkkenbord».

Og slik går det til at en stor gruppe barn reiser til månen med et kjøkkenbord, mens Hans blir igjen i barnehagen!

I denne fortellingen ser vi barn som er i flytsonen. Odin og de andre barna i gruppa er virkelig på vei til månen! Vi ser også et barn som ikke har den samme evnen til å forestille seg og til å la seg forføre av leken. Han mangler lekekompetanse. Mens de andre barna «ser» et romskip, ser Hans et kjøkkenbord.

La oss se litt på det som skjer:

Kjennetegn ved barn som leker rollelek:

De har en felles forståelse for at det vi gjør nå det er bare på liksom. Når de kommer i flytsonen, kan det se ut som at de «mister» seg selv og går helt og fullt opp i leken!

Barn bruker ofte egne erfaringer i lek:

Et av barna har blitt inspirert av barne-TV. Flere av barna hadde sett det samme programmet. Dette gjør det enklere for Christopher når han skal få med seg Odin og de andre barna på lekens premisser. Når de først er i gang, er det kun fantasien som stopper dem.

Voksenrollen – å skape felles opplevelse som inspirasjon til lek:

I dag er det ikke lenger så ofte at barn har sett de samme programmene, siden barn i dag har utallige muligheter å velge mellom. Dette gjør det om mulig enda viktigere for barnas lek, at vi i barnehagen gir barna gode, felles opplevelser, som de kan ta med seg inn i leken. Når barna har felles referansepunkt, vil det være lettere å trekke med også de barna som strever litt i leken.

Lek er et sosialt fenomen:

Christopher inviterer med seg de andre barna inn i sitt lekeunivers og sammen utvider de leketemaet «romskip». De aller fleste barn i denne aldersgruppen, er i stand til å delta i rollelek, der de selv ikler seg en annen rolle, og der de tillegger møbler og utstyr andre egenskaper enn de egentlig har! Men alle barn er ikke i stand til å leke rollelek. Hans er et barn som har en sterk realitetsoppfatning, og når de andre barna trer inn i lekens fantastiske univers, blir han ofte stående utenfor!

Voksenrollen – å følge opp dersom barn står utenfor:

Vi må følge med og fange opp barn som ikke deltar i lek, slik at vi kan finne ut hvordan vi kan støtte dem i lek og sosialt samspill. Vi må prøve å finne ut hva barn som «Hans» trenger for å kunne delta i rollelek sammen med de andre barna i gruppa!

Når barn står utenfor lekens fellesskap, mister de også tilgang til mestring, glede, fryd, medvirkning, kunnskapsdeling, kreativitet og læring.

Barns medvirkning:

I leken er det barna som definerer innhold og rammer – dette er medvirkning på sitt beste!
Når barn blir oppslukt av leken, utveksles erfaringer, og kunnskap deles (vi må ha oksygen).

Lek er kreativitet og fantasi: Barna finner ut at de må ha flasker på ryggen (oksygen), de prøver ut ulike måter å få flaskene til å sitte fast

Vi voksne må ha stor respekt for barnas lek. Vi må passe på så vi ikke avbryter barnas lek unødvendig, men verner om leken og gir den tid og rom!