Tiden er inne for å spise. Magene er sultne og hendene må vaskes. Morten er 2 år og stor gutt. Så stor at han rekker helt bort til vannkrana. Vannet får full fart på første forsøk og det danser rundt, over, under og på Morten. Han trenger et skift.

Sara kommer like etter i køen og krabber opp trappen til vasken. Den var blitt kliss våt etter Morten sin vannfest. Sara trenger et skift.

Maten er nå servert og Leon er kjempetørst. Han hiver seg over koppen med vann og heller nedpå. Leon øver seg fortsatt på å drikke av stor kopp og gjør en liten feilberegning. Han trenger et skift.

Det er topp stemning rundt bordet så Max og Lilli tar en real skål. Koppene er like hele, men vannet som var oppi blir til en herlig fontene som nesten treffer taket. Det kommer like fort ned igjen, men treffer da ikke oppi koppene. Max og Lilli trenger et skift.

Klokken nærmer seg nå 11.00 og vi har fem barn som har fått et skift. De våte klærne legger vi i plastposer så foreldrene kan ta det med hjem. På regnværsdager kan man jo tenke seg at antallet plastposer øker betraktelig.

Vi kan ikke gjøre alt for å stoppe plastforbruket, men vi kan gjøre noe.

Her hadde vi et stort forbedringspotensial til å redusere forbruket vårt av plastposer. Et engangsmateriale som vi måtte få endret. Idéene begynte å komme og vi satte i gang med å samle inn ulike stoffer til det vi tenkte skulle bli barnehagenett til bløtt tøy. Vi fikk både dynetrekk og gardiner. Nå manglet vi bare noen med gode sykunnskaper. De lot vente på seg.

Vi hadde så klart lagt merke til Martin sine hjemmesydde nett med lommer, navn, artige motiv og det hele. Noe vi bare kunne drømme om å få til. Det viser seg at Martin sin mormor, Lene, er en kløpper med symaskinen. Hun henter regelmessig så vi begynner å bli litt kjent da hun tilbyr seg å sy for barnehagen om det er noe vi ønsker oss. Vi takker for tilbudet og nevner at det er mye mulig vi vil benytte oss av det. Det går en uke før vi manner oss opp til å spørre om det massive oppdraget. Det føles litt voldsomt å spørre om 19 nett, men det verste vi kan få, er et nei. Det får vi ikke! Vi får et entusiastisk ja!

Og for et resultat! Vi er helt målløse over hva hun har fått til med gjenbrukte gardiner og dynetrekk. Alle barna har nå fått hvert sitt solide, personlige nett. De har en unik figur som Lene har tegnet for hånd og en lomme som passer perfekt til drikkeflasken. Nå som vi er varme i trøya, har vi lagt inn en bestilling på et leseteppe og venter spent på resultatet. Så utrolig heldige vi er som har denne fantastiske ressursen i gruppa vår.

Vi kan ikke gjøre alt for å stoppe plastforbruket, men vi kan gjøre noe. Dette er vårt bidrag, så langt.

Blogginnlegg:
På vegne av de voksne på avdeling Fargeklatten i Læringsverkstedet Grandehagen barnehage, pedagogiske ledere Mari Olimstad og Sandra Maløya Åsvik.