Skrevet 7. jan. 2022 av Kari Kragset

Barns musikkglede

Babyer gurgler og lager lyder, 1-åringer og 2-åringer griper tak i det rytmiske samspillet med bevegelser, enkeltord, og noen ganger også hele sangteksten. Når vi synger sammen, skaper vi en fellesskapsfølelse og en lykkefølelse. Forskning viser at vi utsondrer velvære-hormonet oksytocin i dette fellesskapet når «vi» synger sammen.

Barn lærer med alle sanser og med hele kroppen og når de synger:

- økes ordforrådet

- utvikles sansene

- frigjøres kreativitet, undring og eksperimentering

- utvikles rytmefølelse og motorikk

- styrkes hukommelsen og konsentrasjonen

- skapes god selvfølelse og godt samhold

- oppleves glede og tilhørighet

Når vi leker er språk og kommunikasjon et naturlig verktøy for å forstå og føle mestring i hverdagen. Barns spontansang i lek og aktivitet vises når de helt naturlig nynner eller lager lyd med stemmen. Dette er bra for språkutviklingen, og noen ganger lar vi barna være i fred med sangen sin i leken, mens andre ganger er vi med og skaper en dialog i sangen. Når barna danser, er bevegelsene og kroppsspråket med å fortelle det de vil uttrykke. Musikk er et helt eget, universelt språk, og gjennom gjentakende lek og samspill med kjente sanger og rytmer, opplever barna et forutsigbart miljø for både språkstimulering og mestring. Når de kjenner sangene godt og vet hva som kommer, skapes en fryd og en flyt i samspillet, noe som begeistrer. Aktive voksne som begeistrer og smitter barna med sang, ulike rytmer, dans og bevegelse, gir grobunn for et trygt og morsomt leke- og læringsmiljø.  

I Rammeplanen står det om livsmestring og helse: «Barnehagen skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme barnas bevegelsesglede og motoriske utvikling» og «Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser.» (s.11) Når vi som voksne vet hvilken sang et barn f.eks trenger å høre på eller danse til for å finne trygghet, glede eller ro, så kan vi gi barnet et verktøy til å regulere egne følelser. Da kan de finne tilbake til egen trivsel, trygghet og balanse i hverdagen – LIVSMESTRING!

En praksisfortelling kan beskrive dette best: 

«Vi hadde i flere uker sunget mange av de samme sangene i både lek og samling, så barna kjente godt til både rytmer, bevegelser, lyd, ord (tekst) og gester. De to 1-åringene viste sin uenighet ved å dra i hver sin ende av en leke. Slik jeg oppfattet det, var de ikke helt enige om hvem som skulle ha lekene på gulvet. Jeg hentet gitaren ned fra veggen og startet på introen til «Hoppe sa gåsa», som jeg visste at de likte godt. Og med ett slapp de leken, smilte og startet sine kjente, rytmiske bevegelser (hoppingen). Vi sang og danset videre på denne sangen. Etter en kort stund kom en tredje 1-åring bort, ga først en klem til meg og så en klem til de to andre 1-åringene».

Jeg opplevde her en ro og en flyt hos disse barna som viste både trygghet, empati, felleskap, glede og begeistring. De mestret også å regulere sine egne følelser gjennom sangen og musikken.

Blogginnlegg: Hilde Marie Kjos-Paul, pedagogisk leder i
Læringsverkstedet Gystadmarka DoReMi barnehage