I Læringsverkstedet Bukkespranget Naturbarnehage har vi jobbet med samisk språk og kultur i mange år - slik rammeplanen pålegger oss. «Vi ønsker at alle barna får bedre kjennskap til samisk språk og kultur gjennom året, og ikke bare i forkant av den samiske nasjonaldagen 6. februar. Da måtte vi starte med kompetanseheving hos de ansatte», sier Irja Ramberg som er styrer.

Barnehagen er universitetsbarnehage, og har tidligere hatt et prosjekt som heter «Livet rundt bålet» sammen med forskere fra UiT. De har nå søkt og mottatt prosjektmidler for å jobbe mer med sjøsamisk kultur. «Vi har båt i fjæra og skal knytte det nye prosjektet opp mot sjøsamisk tradisjon og mattradisjon», sier hun. Med midler fra Sametinget har de også kunnet tilby samisk språkgruppe for barn med nordsamisk som morsmål.

Hvor starter man?

«Vi opplevde det som utfordrende å skulle lære bort til barna noe vi ikke følte vi hadde god nok kunnskap om selv. Noen år har vi hatt flere barn med nordsamisk som morsmål, andre år har vi færre. De samiske barna har hatt tilbud om samisk språkgruppe, et ekstratilbud vi har kunnet gi med språkmidler fra Sametinget. Noen år har vi vært heldige og hatt samisktalende fast ansatte, andre år har vi leid inn samisk personell kun til språkgruppene», forteller hun.

Flere var ganske redde for å tråkke noen på tærne.

«De fleste av oss er jo ikke samiske selv, så kan vi egentlig fortelle ungene hva det betyr å være samisk? Hva om noen som selv er samisk, synes vi lærer bort «feil del» av samisk kultur? Og hva svarer man egentlig på spørsmålet fra barna «hvorfor er han samisk?»

Det har vært mange plandager og personalmøter med gode diskusjoner, og vi har lært mye om samisk historie. Samtidig har vi sett på hva samisk kultur og barneoppdragelse er i dag, ikke bare hva som historisk sett har vært viktig. Nord-Norge og Tromsø har hatt mange nyhetsoppslag om samehets de siste årene. Vi har vært opptatt av å normalisere det samiske og ikke støtte opp under stereotypier. Vi tror at kunnskap gir grobunn for toleranse og mangfold, og at den jobben starter i barnehagen», utdyper hun.

Hvordan synliggjøre det samiske i friluftslivet og i hverdagen?

For å synliggjøre det samiske aspektet i aktivitetene og temaene, har barnehagen forsøkt å bruke samiske begreper i dokumentasjon til foreldrene og i hverdagen på avdeling, f.eks. i samlingsstund. Synliggjøring av samiske farger, kunst og musikk i hverdagen har også vært en arbeidsmetode.

Nåværende arbeidsmetode er å inkorporere de åtte årstidene i barnehagens årshjul, og jobbe med prosjektet "Livet rundt bålet" hver fredag.

«Samisk kultur har åtte årstider istedenfor fire, og hver årstid har sine oppgaver knyttet til reinens vandring og endringer i naturen. Som naturbarnehage i en landsdel med mye vær, følger vi fra før årstidenes skiftninger i det meste av arbeidet vårt. Det ble derfor naturlig å knytte naturbarnehagekonseptet sammen med de åtte årstidene. Den praktiske delen av arbeidet har vi valgt å knytte opp mot prosjektet «Livet rundt bålet».

Hver fredag er hele barnehagen på tur til lavvoen i skogen. Der samles vi rundt bålplassen/árran. Vi lager mat på bål, opplever nærheten til naturen og lar barna delta på sine premisser. I samisk barneoppdragelse står selvstendighet og mestring sterkt. Barna skal håndtere praktiske friluftsferdigheter og ha troen på at de klarer seg selv. Da er det viktig å være med på alt det de voksne gjør – tenne bål, spikke pølsepinner, bære sekk, hente ved. Om man skjærer seg eller ikke får til alt med en gang, så gjør det ingenting. Barn lærer risikovurdering av å få være med på risikofylt aktivitet, og vi har fokus på å la barna oppleve uten at vi begrenser og beskytter dem mot alt», forteller Ramberg.

«I naturen setter naturen selv en del av grensene: Vasser du for langt ut, viser havet deg hvor langt du kan gå uten å få vann oppi støvlene. De ansatte må bare følge med på at du ikke dukker helt under.»

«Sporløs ferdsel i naturen og det å høste bare det man trenger, har også fokus året rundt. Vi har kjøkkenhage i barnehagen med kompostbinge og egne grønnsaker. Vi har egen båt i fjæra, så vi kan høste fra havet også. Vi får ofte torsk som vi koker på bålet i fjæra eller tar med til barnehagen. Mange fine høstdager har vi kunnet spise egenfiska torsk og selvdyrkete poteter til lunsj - en luksus med kortreist og uprosessert mat som i «Et godt måltid». Hver tirsdag er vi i fjæra med storbarnsavdelinga, bare med noen måneders opphold midt på vinteren. Til våren starter vi et nytt prosjekt knyttet til båten og fiske med fokus på sjøsamisk tradisjon og matkultur. Båten er for øvrig et helt nydelig fremkomstmiddel. Ro, for både barn og voksne, er viktig i alle ordets betydninger», smiler hun.

Konkrete aktiviteter med fokus på bærekraft, selvstendighet og nærhet til naturen.

• Isbading i fjæra
• Fiske i havet
• Isfiske på vårvinteren
• Våronn/planting i kjøkkenhagen på våren
• Høste naturmaterialer på sommeren. Til bruk i kunsthåndtverk/duodji resten av året.
• Plukke bær og høste grønnsaker på høstsommeren
• Spikking, lære seg knivbruk
• Ha ansvar for egen sekk og egne ting på tur
• Bruk av samiske sagn og eventyr

«Vi har som sagt ingen fasit og er ingen mønsterbarnehage, men har brukt noen år på å prøve oss frem og finne gode løsninger for oss.»