Lekende læring, Samspill og Mestring

Lekende læring, Samspill og Mestring

Publisert: 20/04/2018
blog_post

Læringsverkstedet har dette barnehageåret fokus på lek og gode vennskapsrelasjoner. Hos oss er leken grunnstammen i det pedagogiske arbeidet og i alle aktivitetene våre gjennom hele barnehagedagen. Med lekende læring, samspill og mestring ønsker vi å gi barna en godt grunnlag for utvikling, og for å bli den beste utgaven av seg selv.

Læringsverkstedet har dette barnehageåret fokus på lek og gode vennskapsrelasjoner. Hos oss er leken grunnstammen i det pedagogiske arbeidet og i alle aktivitetene våre gjennom hele barnehagedagen. Med lekende læring, samspill og mestring ønsker vi å gi barna et godt grunnlag for utvikling, og for å bli den beste utgaven av seg selv.

Barna leker for lekens egen del, og de skal oppleve at lek og læring er morsomt. Men i leken uttrykker barna seg, og utvikler sosiale ferdigheter, empati og selvfølelse. Det gjelder både voksen- og egenstyrt aktivitet. Det er viktig på at barna skal få brukt hele seg, og oppleve gleden ved mestring. Barn er forskjellige og lærer på ulike måter, og derfor må vi legge til rette for allsidig læring hvor barna får bruke hele seg med kropp og sanseapparat.

Vi ønsker at barna skal være aktive deltakere i lek og læring. Charlotte Wego, styrer i Læringsverkstedet Nøstodden barnehage, hadde denne inspirerende bloggteksten på trykk 23. januar 2018 på www.laringslopdrammen.no:


LEKBASERTE LÆRINGSAKTIVITETER I BARNEHAGEN

Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Leken skal være en arena for barns utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling.»(Rammeplan for barnehager 2017, kap. 3 s. 20)

Vinteren 2017 ble det på kompetansesenteret informert om et kommende førskoleopplegg; et forskningsprosjekt og samarbeid mellom Læringsløp Drammen og Universitetet i Stavanger, hvor det skulle legges til rette for minimum 8 timer lekbaserte læringsaktiviteter i uken for femåringene i barnehagen.

Som styrer i en av Drammens private barnehager tenkte jeg umiddelbart “ JA! Dette er interessant. Dette ønsket jeg at barnehagen skulle bli med på! Jeg dro umiddelbart til egen barnehage og «solgte» prosjektet til mine medarbeidere. Alle i personalgruppen var enige etter en felles gjennomgang og informasjon “ dette ønsker vi å delta på. Å få med hele personalet fra start har vært en av suksessfaktorene.

Organisering

Nå var tiden kommet hvor premissene i egen barnehage skulle legges. Hvordan skulle vi få organisert minst 8 timer lekbaserte læringsaktiviteter i uken? Hvordan involvere foreldrene? Hvordan få gjennomført og holde engasjementet oppe? Hvordan klare å stimulere barnas sosiale ferdigheter, selvregulering, språk og matematikk gjennom disse aktivitetene? Ville førskoleopplegget være fengende og godt nok? Hvordan begeistre og engasjere barna gjennom lekbaserte læringsaktiviteter?

Spørsmålene var flere enn svarene, men tanken på å få være med på et forskningsprosjekt hvor man skulle få undersøke om et førskoleopplegg for femåringer i barnehagen kunne bidra til at barna får et likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart, var sterkere enn alle de ubesvarte spørsmålene

Vår barnehage har som de fleste andre barnehager hatt en egen førskolegruppe som har møttes en eller flere ganger i uken. Utfordringen her har vært å ta hensyn til tid og ressurser, -og til blant annet å planlegge et godt faglig innhold for femåringene. Tiden har rett og slett ofte blitt «spist opp». Dette forskningsprosjektet fikk meg til å tenke nytt.

Hvorfor må førskolegruppen være en del av strukturen inne i barnehagen? Hva med å lage en uteavdeling for femåringene? Som sagt så gjort: Ideen om «prosjekt uteavdeling» var født. På nytt ble personalgruppa involvert. Det var et populært forslag å starte «prosjekt uteavdeling», og jeg opplevde at mange i personalet hadde lyst til å bli med på denne avdelingen.Neste steg var å få med foreldrene til kommende års førskolebarn. Foreldrene stilte fulltallige, engasjerte og positive opp på et ekstra foreldremøte. Gjennomgangstonen var; «dette er spennende “ la oss sette i gang.

Nå ble avdelingsstrukturen endret i barnehagen. Vi fikk en utegruppe bestående av femåringer deltakende i forskningsprosjektet, og to «storbarnsavdelinger» som var blitt til «mellomavdelinger» med barn i alder 2,5-4 år. De to «småbarnsavdelingene» var uberørt. Vi tok ikke inn flere barn i barnehagen enn vi allerede hadde. Den merkbare og umiddelbare gevinsten for alle var en førskolegruppe mindre inne i barnehagen, 6 timer hver dag.

Fornøyde foreldre

Det var fra første dag med «prosjekt utegruppe», et trykk fra fornøyde foreldre. De ga tilbakemeldinger på at de likte kombinasjonen lek og læring ute svært godt. Det kom samtidig mange henvendelser fra foreldre til yngre barn om at de virkelig håpet at dette prosjektet ville videreføres. De hadde observert spennende ny lek, lekende læringsaktiviteter, positivt samspill og mestring ute i naturen “ hver dag uansett vær i mange timer. Dette ønsket de for sitt barn også

Erfaringer

Vår erfaring så langt hos barna som deltar i prosjektet er at de samspiller med hverandre på en annen måte. De er mer aktive, har et videre lekerepertoar, har et større engasjement og har om mulig enda sterkere meninger enn før dette prosjektet startet

Som styrer opplever jeg et personale som er «på» og er ekstra lydhøre for barnas innspill, ideer og undring. De har et sterkt fokus på å berike barnas muligheter til frilek, noe som også innebærer at de kan hekte seg på denne leken. De har et genuint ønske om å tilrettelegge miljøet slik at barna kan «snuble i læringsmuligheter». Rammefaktorene for forberedelser er godt tilrettelagt, både gjennom egen bok, videobank og facebookside i prosjektet og via den nye Rammeplanen for barnehager med tilhørende støttemateriell og Læringsverkstedets egne ressurser

En annen suksessfaktor for gjennomføringen av førskoleopplegget tenker jeg er kulturen i barnehagen vår. Vi er en personalgruppe som ikke er redde for å tenke «utenfor boksen», eller ta en utfordring. Personalgruppen har gjennom flere år sammen strukket seg for å komme videre og balansere mellom å bevare den vi har vært og er -og fornye oss. Dermed har det vært enklere å sammen si ja til nye utfordringer, slik som dette prosjektet.

Ved hjelp av å «tenke utenfor boksen» og opprette en egen «prosjekt uteavdeling», er det ikke noe problem å tilrettelegge for minst 8 timer lekbaserte læringsaktiviteter i uken. Heller ikke å planlegge og evaluere disse.

Til sist: Vi vet i dag veldig mye mer om små barn og læring enn for 10 år siden. Dette har gjort oss mer bevisst på at barnehagen ikke skal være barnepass, men et pedagogisk tilbud. Vi må tenke stort om de små og ha ambisjoner for å videreutvikle det pedagogiske tilbudet. Jeg er stolt av å være barnehagelærer og jeg er stolt av å kunne delta i forskningsprosjektet og samarbeidet mellom Læringsløp Drammen og Universitetet i Stavanger.